Strøing sameie: Få et gratis tilbud • Raskt svar

Strøing sameie

Styret har det lovpålagte ansvaret for at fellesarealene i sameiet eller borettslaget er trygge å ferdes på, og dette er en del av styrets HMS-ansvar. Ansvaret er personlig for styremedlemmene, og forsvinner ikke selv om oppgaven er satt bort til noen andre.

Vi tar hånd om strøingen for sameier og borettslag i hele Oslo og Akershus, på Hadeland og i deler av Østfold, slik at styret slipper å bekymre seg for hvem som har ansvaret når glattisen kommer.

Få et gratis tilbud på strøing

Send en kort beskrivelse av dine ønsker og behov, så kommer vi tilbake til deg innen kort tid.

hero
1/3: Om oppdraget
Privat, bedrift eller borettslag/sameie?
OBS: Dette valget gjelder bare hvis oppdraget gjelder hele borettslaget eller sameiet. Velg «Privat» dersom oppdraget kun gjelder din egen bolig.

Din kontaktinformasjon blir utelukkende brukt i forbindelse med forespørselen. Dine personopplysninger utleveres ikke til uvedkommende.

Slik får du et tilbud på strøing for sameiet på 1-2-3:

1. Send forespørsel

Fyll ut skjemaet med noen enkle detaljer, så kontakter vi deg raskt for å finne en løsning tilpasset ditt behov.

2. Gratis befaring og uforpliktende tilbud

Vi kommer på befaring, vurderer oppdraget og gir deg konkrete anbefalinger. Deretter får du et tydelig og uforpliktende tilbud med fast pris på jobben som skal utføres.

3. Oppdraget utføres

Når tilbudet er godkjent, starter vi som avtalt. Arbeidet utføres effektivt, med tett oppfølging og kvalitet i alle ledd.

Hvem har ansvar for strøing i sameiet eller borettslaget?

Det er styret som formelt sitter med ansvaret for at fellesarealene er strødd og trygge å ferdes på. Dette følger av vedlikeholdsplikten, og regnes som en del av styrets HMS-ansvar overfor beboerne. Ansvaret gjelder gangveier, parkeringsplasser, trapper og innganger, altså alt som er definert som fellesareal.

Dette er ikke bare noe styret bør prioritere av eget initiativ. Beboere kan faktisk stille krav om at styret sørger for tilstrekkelig strøing og brøyting gjennom vinteren, og har rett til å forvente at fellesarealene holdes trygge. Får styret varsel om glatte eller farlige forhold, må det gjøres noe, uavhengig av om det er inngått avtale med et eksternt firma eller ikke.

I noen tilfeller, særlig i sameier eller borettslag med småhusbebyggelse, kan ansvaret for enkelte områder legges over på den enkelte beboer. Dette må i så fall stå eksplisitt i vedtektene. Uten en slik presisering er det fortsatt styret som sitter med ansvaret, uavhengig av hvem som pleier å bruke området mest.

Strøing sameie

Hva skjer hvis strøingen forsømmes?

I en eventuell sak om personskade er det avgjørende om styret kan klandres for at ulykken skjedde. Mangler boligselskapet rutiner for strøing, eller har ikke fulgt politivedtektene, vil det som regel foreligge grunnlag for erstatningsansvar. Ansvaret er likevel ikke absolutt: fører et brått væromslag til at strødd salt eller sand skylles bort, kan det bli glatt igjen før noen rekker å strø på nytt, og da vil ikke styret nødvendigvis kunne klandres for det som skjer i mellomtiden.

Her kommer forsikring inn i bildet. Huseieransvaret dekker skader som oppstår på eiendommen, for eksempel om noen faller på isen fordi det ikke er strødd. Styreansvarsforsikringen er noe annet, den beskytter styremedlemmene personlig dersom de blir stilt til ansvar i kraft av selve vervet.

Begge er verdt å sjekke opp, siden en avtale med et strøfirma ikke automatisk fritar styret fra ansvar dersom firmaet skulle svikte.

Gode, dokumenterte rutiner er det som normalt skal til for å unngå at styret sitter med ansvaret etter en glattis-ulykke.

Strøing sameie

Dugnad eller fast avtale – hva er tryggest for styret?

I enkelte sameier og borettslag fungerer det godt med strøing som dugnad, men det forutsetter at alle involverte bidrar og følger opp sine oppgaver. Dessverre ser man over de siste årene at færre og færre ønsker å delta i dugnadsarbeid, noe som gjør ordningen sårbar. Svikter dugnaden en helg med glatt føre, er det fortsatt styret som sitter med ansvaret, uansett hvem som egentlig skulle ha gjort jobben.

En fast avtale med et firma løser dette ved at strøingen skjer uavhengig av om beboerne har tid eller overskudd. I tillegg får styret noe konkret å vise til i etterkant, en logg over når det er strødd, som gjør det enklere å dokumentere gode rutiner dersom noe skulle skje.

Hva koster strøing for sameier og borettslag?

En fastprisavtale for strøing starter typisk på 10 000 kroner eks. mva per sesong, og gjelder typisk for en mindre gårdsplass eller parkeringsplass tilknyttet et sameie eller borettslag. I dette inngår strøing gjennom hele sesongen, slik at styret slipper å bestille eller betale for hvert enkelt tilfelle.

Prisen på en større avtale avhenger av flere ting:

  • Størrelsen på fellesarealet

    flere gangveier, innganger og en større parkeringsplass krever mer tid.
  • Hvor ofte det trengs strøing

    ligger sameiet et sted med mye vekslende mildvær og frost, blir det oftere behov for strøing.
  • Ønsket omfang

    om avtalen kun dekker strøing, eller også kombineres med brøyting.

Ønsker styret et konkret pristilbud tilpasset akkurat deres eiendom, tar vi gjerne en befaring.

Ofte stilte spørsmål om strøing i sameier

I noen sameier og borettslag, særlig de som består av småhus eller rekkehus, er ansvaret for enkelte områder lagt over på den enkelte beboer. Da må det stå eksplisitt i vedtektene hvilke områder den enkelte har ansvar for. Uten en slik presisering i vedtektene ligger ansvaret fortsatt hos styret.

Begge deler, avhengig av situasjonen. Boligselskapet som juridisk enhet kan bli erstatningsansvarlig overfor den som skader seg, mens styremedlemmene i tillegg kan holdes personlig ansvarlig dersom det viser seg at de har forsømt sine plikter i kraft av vervet.

De fleste boligselskapsforsikringer inkluderer huseieransvar, men styreansvarsforsikring er ofte en egen, valgfri dekning. Det er verdt å sjekke med eget forsikringsselskap om denne er inkludert, eller om den må tegnes separat.

Med en fast avtale fører vi logg over når strøing er utført, slik at styret har noe konkret å vise til dersom det oppstår spørsmål i etterkant, uten å måtte basere seg på hukommelse eller muntlige bekreftelser.

Ja. Fellesarealer er alltid styrets ansvar, mens en tilleggsdel med eksklusiv bruksrett, for eksempel en egen inngangstrapp, kan være beboerens eget ansvar dersom det er tydelig regulert i vedtektene.